1. jan, 2016

Året 2015

Ett lite resymé av året som gikk er vel på sin plass.

Januar ble brukt til turer og formbygging fram til årets utstillingsstart. Mye snø ga gode resultater og muskler og kondisjon var på topp.

Februar kom og Wilma syns det var på sin plass og miste all pels, så sesongstarten hennes ble utsatt. Miia og Märtha var klare for ringen på NKK i Bø. Miia, som ikke hadde vært stilt siden 2013 pga valper, plasserte seg som nr 2 i BKK med CK. Märtha vant JKK også med CK. Ingen plasseringer i BTK.

Så kom mars. Mars var ingen god mnd. Først kom beskjeden om at Finn Arild hadde fått spredning. Og 5 dager senere mister jeg min Miia. En ulykke som jeg aldri vil glemme. I det ene øyeblikket lykkelig hund på fjelltur, jakt etter en hare, stor vannføring som gjorde at hun mistet fotfestet over elva, ble slått overende og ført ut i fossen. Hun ble 4 år og jeg minnes henne hver dag.

I april var det NKK i Bergen. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å stille, men etter en tung og trist mars mnd bestemte jeg meg for at vi trengte noe annet å fokusere på. Ane og jeg dro i vei og jeg angrer ikke. For dommer Hannele Jokisilta fra Finland ble Märtha BIM! Fortsatt junior og NKK certet i lomma! Wilma ble nr 2 i en fin åpen klasse og fikk sitt CK.
Wilma debuterte også i LP kl 2 i april. Ikke helt klar for oppgaven, men hun viste at det var mye bra der også.

I Mai reiste vi til Ålesund og dobbel utstilling. Lørdagen for Siv Sandø fra Norge. Märtha blir 2 beste tispe og får reserve certet. Hun blir også BIR junior og BIS-2 Junior.
Søndagen er det klart for NKKs utstilling og dommer er Rui Oliveira fra Portugal. Märtha viser igjen hva hun er laget av og løper hjem sitt andre NKK CERT og nok ett BIM. Fortsatt bare en junior.
Wilma starter i regionsmesterskapet i LP og blir nr 2.
Dagen etter utstillingen bestemmer Märtha seg for at ALL pelsen skal bort og setter i gang med tidenes røyting. Resten av mai blir brukt til støvsuging, jakttrening og fjellturer.

Juni kommer og Märtha er fortsatt helt pelsløs. Hun er påmeldt verdensutstillingen i Milano, men det er bare å innse at det toget er gått. Og reise helt til Italia med en hund så helt uten pels gjør man ikke, så da ble det fortsatt ferie på henne. Wilma var påmeldt NRK avd Oslos utstillinga og for dommer Viv Bowen fra England blir hun nr 2 i en veldig stor og flott åpen klasse. Hun får sitt CK, men er desverre uplassert i beste tispe. Så tar vi sommerferie. Bading, Wilma finner ut at hun kan svømme, fjellturer og trening.

I begynnelsen av juli reiser Jon André og jeg til London. Målet med turen er utstillingen på Windsor, en av de mest prestisjefylte utstillingene i England, hvor Finn Arild i år har fått æren av å dømme. En fantastisk opplevelse hvor også Tove Nyvoll og Anne-Berith Waskaas var med. Jeg fikk møte igjen Mr Remington Steelriver som jo skal bli pappa til Wilmas valper, og han var fortsatt like fin som sist jeg møtte ham. Resten av turen ble brukt til shopping, clubbing, mat og turisme på høyt plan.

August startet med en uke på kurs hos Hilde på Hamar. Wilma var i fokus og vi hadde en fantastisk uke sammen med Monika og Lotta. Så var det en uke hjemme før vi ble østlendinger igjen for noen uker. Jentene var påmeldt NRK avd Ringerikes utstilling som en liten oppvarming før EDS. Og for en oppvarming! Märthas første utstilling som unghund, og hun fortsatte der hun sluttet i Ålesund. For dommer Sjoerd Jobse fra Sverige blir hun igjen beste tispe og BIM. BIR og BIS unghund.
Wilma vinner åpenklassen med CK og blir 4 BTK og får reserve certet!
Tre dager etter starter Wilma på Jaktprøve og får sin premiering!

September og Europautstillingen er for første gang i norge. Retrieverklubben har spesialutstilling i Letohallen dagen før og med over 150 påmeldte hunder gjør Märtha og Jon André det utenkelige. Fra unghundklassen banker hun til og for dommer Anette Nielsen fra Danmark blir hun 2 Beste Tispe! Beste norskeide og norskoppdrettede hund. Hun blir BIR og BIS Unghund i full finale!!
Wilma debuterer i Bruksklassen og der blir hun nr 3 med CK. Hun blir også premiert som beste norskeide og norskoppdrettede brukstispe.
På Europautstillingen på Lillestrøm blir det dømt etter FCI regler. Dvs ingen CK blir delt ut. Kun klassevinnerene som får være med å konkurrere om titlene. Dommer er Frank Kane fra England. Vår lille Märtha gjør det igjen. Hun vinner sin klasse og får være en av fire tisper som konkurrerer om å bli årets Europavinner. Tittelen gikk til Sverige.
Wilma fikk debutere i Rally-LP helgen etter EDS og det gjorde hun med to 1 premier og direkte opprykk til kl 2.

I oktober var jeg med å arrangere Nordisk mesterskap i jakt for flat på Stange. En fantastisk opplevelse og så gøy. Masse flott hundearbeid, masse gode venner og mye moro.
Norsk Vinner var i år på Hamar. Dommer var Børge Espeland fra norge. For Märtha ble dette årets nedtur. Hun ble for første gang slått i sin klasse og ble 4AUKK, dog med ett CK. Her røk alle hennes sjanser til å hente hjem mestvinnendelisten for 2015.
Wilma ble nr 2 med CK i Bruks.
Resten av oktober forløp i fred og ro hjemme med turer på fjellet.

I november hadde Ane og jeg bestemt oss for å ta en shoppingtur til Sverige. Da passet det bra at det også var dobbel utstilling i Åre.
Svenska Spaniel og Retrieverklubben Jämtland og Härjedalen var arrangør og lørdag dømte Bjarne Sørensen.
Märtha hadde lagt nederlaget fra NV bak seg og vinner klassen sin med CK. Hun blir 4 BTK. Wilma vinner også Bruksklassen og jeg er strålende fornøyd.
På søndagen er det Bertil Lundgren fra Sverige som dømmer og Märtha bestemmer seg for at nok er nok. Nå skal hun avslutte året som den stjernen hun er og dermed løper hun hjem Klasseseier, Beste Tispe, sitt svenske CERT og BIR!!! Og hun avslutter med å bli BIS-3! For en hund! Wilma vinner igjen Bruksklassen og får sitt CK.

Desember starter på den verst tenkelige måte. 3 desember må vår kjære venn og støttespiller Finn Arild Thorsen gi tapt for kreften. I en alder av 45 sovner han inn og etterlater seg ett tomrom som jeg ikke kan forklare. Flatmiljøet har mistet en av de store personlighetene. Den 12 desember blir han begravet i nærheten av Birkeland og det er en trist, verdig og vakker seremoni.
Hjem fra begravelsen har jeg med meg hans kjære Gyda som nå er blitt en del av flokken her.

2015, ett år med sorg og gleder hånd i hånd. Ett lærerikt år, og ett år hvor jeg har knyttet nye bånd med nye mennesker, og enda sterkere bånd med gode gamle venner.

Jeg løfter hodet og er klar for det 2016 har å by på!